Å kjøpe hundrelapper til 148,-/stk.

Den svenske Kronofogdemyndigheten, tilsvarende den norske Namsfogden og Statens Innkrevingssentral, annonserte nylig at de kom til å selge en liten mengde med Bitcoin og Bitcoin Cash gjennom auksjon som følge av et beslag av kryptovalutaene.

Auksjonen ble avholdt på torsdag 19. oktober, og mengdene var på 0,59865078 Bitcoin (BTC) og 0,59865078 Bitcoin cash (BCC), tilsvarende omtrent 29.000 svenske kroner totalt.

Salg av verdipapirer og valuta er relativt enkelt å forholde seg til; dersom noen er villig til å selge meg en hundrelapp er det enkelt for meg å vurdere hvor mye jeg er villig til å betale. Så lenge jeg kan betale mindre enn hundre kroner vil det alltid lønne seg (gitt at det ikke medfølger noen transaksjonskostnader). Dersom selgeren ber om 100 kroner vil jeg være indifferent, jeg vil sitte igjen med akkurat like mye etter kjøpet som jeg gjorde før. Ettersom at jeg er lat, og ikke gidder å handle bare for å handle, vil jeg i et slikt tilfelle ikke være interessert.

Med en auksjon av en kjent kryptovaluta hvor markedsverdien er relativt enkel å fastslå ville man derfor tro at auksjonsprisen ville ende tilnærmet lik markedsverdien. Dersom jeg byr vesentlig mindre enn markedsprisen vil noen andre se anledningen til å betale bittelitt mer, og fremdeles sitte igjen med en gevinst. Slik vil det fortsette helt til man når markedsprisen. Når prisen er lik den prisen man kan få andre steder i markedet vil det ikke lenger være av interesse å øke budet, da kan jeg jo kjøpe like mye Bitcoin biligere et annet sted. Det er dermed veldig rimelig at anta at sluttsum på auksjonen ble tilnærmet lik de 29.000 kronene valutaen skulle være verdt.

Det skjedde ikke.

I virkeligheten endte auksjonen med en kjøpspris på 43.000 SEK, nesten 50% dyrere enn markedsverdien! Det tilsvarer at jeg tilbyr 148 kroner for å kjøpe en hundrelapp; et forbausende lite logisk resultat!

Økonomer er kjente for å anta rasjonelle aktører; det virker rimelig å anta en viss underliggende logikk i de beslutningene vi tar når vi bruker penger. Selvom dette er en ofte kritisert antagelse, det er allment kjent at vi ikke alltid er like rasjonelle, så er det interessant å vurdere hvorfor denne antagelsen iblant brytes. Hva er det som gjør at vi ikke forholder oss til logikk når det gjelder bruk av hardt opptjente midler; eller i dette tilfellet, hvorfor i all verden er noen villig til å kjøpe 29.000 kroner for 43.000 kroner?

Et enkelt svar er å si, «man forventer vel at BitCoin kommer til å stige i verdi». Men dette svaret virker for enkelt. Det er greit nok å være villig til å betale mer enn et aktiva er verdt ved nåværende tidspunkt dersom man forventer en prisøkning, men hvorfor ville man da ikke heller kjøpt 43.000 kroner verdt med BitCoin på en annen side? Det finnes hundrevis av sider som tilbyr salg og kjøp av Bitcoin og annen kryptovaluta, så hvorfor skulle noen være villig til å betale 43.000 kroner for 29.000 kroner verdi, om de kunne fått 43.000 for 43.000 et annet sted?

Di Digital, et svensk teknologimagasin, stilte dette spørsmålet til Bitcoin-entreprenøren Ludvig Öberg, og fikk et spennende svar:

«Jag har två teorier. En är att det görs för den publicitet man skulle kunna få som första köpare av bitcoin från Kronofogden. Min andra teori är att det kan vara någon som vill ha garanterat ’vita’ bitcoins. Vad är då bättre än att köpa från staten?»

– Ludvig Öberg

De får altså to mulige svar tilbake:

  1. Det handler om publisitet, man er villig til å betale for å være den første som kjøper Bitcoin fra Kronofogden.
  2. Kjøperen ønsker garantert «hvite» BitCoins, altså BitCoin som ikke er knyttet til kriminell aktivitet.

Selvom jeg kan forstå at noen setter pris på nerdeverdien av tilfelle 1 klarer jeg ikke å rasjonalisere at dette skal være verdt 14.000 SEK. Dermed gjenstår argument 2, garantien om krim-frie BitCoins.

Dette er et veldig interessant tilfelle. Det tyder på at det er noen som er så interessert i å sikre valuta av lovlig opprinnelse at de er villig til å betale en halv gang til mer enn den faktiske verdien. Valuta er kun et verdibærende middel, min hundrelapp er verdt hundre kroner fordi jeg vet at jeg kan veksle den inn i varer og tjenester verdt tilsvarende. Men spørsmålet som stilles da er hvorvidt jeg hadde vært villig til å betale mer for en hundrelapp som jeg vet ikke har blitt benyttet til dophandel eller annen lyssky aktivitet tidligere, med staten som garantist. Da blir det plutselig en kvalitativ forskjell mellom hundrelapper av ukjent opprinnelse, og hundrelapper av kjent opprinnelse.

Dersom jeg tilbys å kjøpe 100.000 av en fyr i hettegenser i et mørkt garasjeanlegg har jeg grunn til å være mistenksom. Dersom pengene viser seg å komme fra et bankran kan jeg potensielt få pengene beslaglagt av myndighetene. Følgelig vil jeg måtte veie den potensielle gevinsten av å kjøpe pengene til en fin rabatt opp imot sannsynligheten for at de stammer fra en lyssky aktivitet, og at jeg kan få pengene beslaglagt (samt eventuelt mine egne moralske skrupler ved å kjøpe penger fra en slik aktivitet). Verdien av de 100.000 blir altså mindre enn den faktiske verdien på sedlene.

Tilfellet gjengitt med BitCoin er et eksempel på det motsatte. Jeg vandrer inn i min lokalbank og blir tilbudt å kjøpe 100.000 for mer enn 100.000. Jeg velger likevel å slå til fordi jeg med sikkerhet kan vite at pengene er trygge og ikke vil bli beslaglagt

…Vel, strengt tatt vet jeg det ikke med sikkerhet, men jeg kan anta at et eventuelt lyssky opphav til pengene ikke vil gå utover meg, men heller utover banken. 

Følgelig er jeg villig til å betale mer for pengene, og påslaget på prisen kan ansees for å være en slag forsikring mot at jeg plutselig oppdager at pengene har et kriminelt opphav.

Dette tilfellet, selv om det virker logisk i sin egen rett, er litt absurd. Det legger til grunn at jeg har en implisitt frykt for, og rimelig antagelse om, at pengene kan ha kriminelt opphav.  Selv om det er naivt å anta at ingen av pengene vi håndterer i hverdagen har blitt benyttet til kriminelle formål virker det likevel rimelig å anta at andelen er såpass liten at det ikke vil påvirke oss på noe vis. Vi behøver ikke å gå rundt og frykte at vekslepengene vi får på butikken eller uttaket fra minibanken kanskje stammer fra et bankran.

Det at ‘hvite’ Bitcoin dermed handles til en pris såpass mye høyere enn markedspris fremstår dermed som en antagelse om at ‘sorte’ BitCoins er utbredt, og sikkerheten dermed er mye verdt. Dette sier noe om inntrykket folk sitter med om bruken av kryptovaluta; at BitCoin ofte benyttes til kriminelle formål og bærer med seg en stor fare.

Kritikere av BitCoin har ofte hevdet at valutaen primært eksisterer fordi kriminelle ønsker anonymiteten BitCoin tilbyr, og Forbes gikk i mars i år så langt som å sammenligne BitCoin med konfliktdiamanter. Til tross for dette har BitCoin spredt seg enormt de siste årene, det finnes nå butikker, kaféer, universiteter, banker og minibanker som tilbyr bruk av BitCoin som betalingsmiddel. Selv om verdien har svingt enormt gjennom de siste årene, har det blitt klart for de fleste at BitCoin har kommet for å bli. Det er rett og slett litt for utbredt til at det kan forsvinne uten videre. Det har blitt en ny, globalt annerkjent valuta, som overgår landegrenser og myndigheter. Og likevel er BitCoin langt fra å oppføre seg slik vi ville forvente av de fleste valutaer vi har kjennskap til.

Alt i dette innlegget er spekulasjoner. Ettersom at auksjonen ble gjennomført anonymt, og ingen har kommet frem for å bekrefte at det var de som kjøpte beløpet av Kronofogden, kan vi rett og slett ikke vite hva som skjedde. Kanskje vet denne personen noe vi ikke vet? Kanskje personen gjorde en grov regnefeil, var full, eller bare syntes anledningen til å være den første til å kjøpe kryptovaluta fra den svenske staten var litt for spennende.

Merkelig, og fascinerende, er det uansett.

Reklamer

Legg igjen en kommentar?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s