Hvor langt skal du reise før det lønner seg å kjøpe jagerfly?

Dette innlegget startet med en enkel påstand som lød som følger, «Det er billigere per kilometer med bil enn det er med buss.»

Jeg var provosert. Det er klart det er billigere med buss? Hvordan kunne man noensinne tenke seg at bilen var billigere; den er dyr og stor og sluker bensin og forsikringsavgifter og veiavgifter og bomringer og…

Jeg innså at utgangspunktet mitt var feil. Det ble aldri hevdet at det var billigere, men at det var billigere per kilometer. Det vil altså si hvor mye det koster meg i direkte kostnader å sette meg i en bil og kjøre en kilometer, versus hvor mye det koster meg i en buss. Det er et litt merkelig sammenligningsgrunnlag, vi pleier ikke å kjøpe bussbilletter i kilometer – vi kjøper det for en tidsperiode.

… Som når alt kommer til alt er et merkelig konsept. Når vi skal reise mellom byer, si med tog fra Oslo til Trondheim, betaler vi for distansen som skal reises. Det er X antall kilometer, og vi betaler for å transporteres den avstanden istedet for tiden det tar. Det samme gjelder flybilletter, om jeg reiser med fly må jeg ikke betale noe ekstra dersom det tar lang eller kort tid – prisen er avhengig av avstanden som skal reises. 

Dette er plutselig ikke tilfellet med buss – i byer tillater vi oss plutselig å skulle betale for tiden vi benytter på transportmiddelet. Jeg kjøper meg billett for en time, hvor langt jeg kommer på den tiden vil være variabelt. Om bussen står i kø i 30 minutter  vil jeg komme kortere enn om det ikke er en annen bil på veien – jeg betaler altså for tiden ombord i transportmiddelet, og det er uavhengig av reisedistansen. Avtalen jeg inngår med busselskapet for å komme meg en viss avstand avgårde er altså uavhengig av distansen jeg ønsker å dekke, men heller avhengig av variable som er utenfor min kontroll, som kødannelse og ulykker. Det er i bunn og grunn en merkelig avtale å være villig til å inngå. 

Utgangspunktene til meg og professoren min er også grunnleggende forskjellige: han har bil, det har ikke jeg. For han vil dermed de direkte kostnadene av en kilometers reise med bil bestå av bensinkostnadene (og eventuelt bomavgiftene) som påløper. For min del vil det bestå av kjøpesummen for bilen pluss de samme kostnadene. Der det for han kan være nede i enkelte kroner vil det for min del passere mange titalls tusen.

Dermed vekkes det aktuelle spørsmålet, hvor langt unna campus må jeg bo før det er økonomisk lønnsomt å skaffe seg bil?

Vi starter med å legge til grunn litt data.

Avstanden fra hybelen min til campus er drøye 5,7 km om vi stoler på Google Maps. Dette er avstanden jeg reiser daglig til og fra skolen, fem dager i uka, 17 uker i semesteret. Total avstand jeg pendler i studiesammenheng i semesteret er altså 5.7 km * 2 * 5 * 17 = 969 km.

Fun fact: Det tilsier at jeg iløpet av et semester kjører en distanse tilsvarende Trondheim-Alta, eller Trondheim-Kiel iløpet av min daglige pendling til og fra lesesalen. Det er et godt stykke:

969km

Ved semesterstart betalte jeg omtrentlig 2140,- for månedskortet mitt hos AtB. Det vil si at jeg betaler omtrentlig 2 kroner og 21 øre per kilometer jeg reiser dette semesteret.

Dette er strengt tatt ikke helt korrekt. Jeg benytter meg også av buss foruten om den daglige pendlingen til og fra skolen, jeg reiser også til og fra venner og sentrum. Jeg utelater likevel dette fra beregningen ettersom at dette er en distanse jeg alternativt også hadde medregnet i kostnaden av bilbruk. Det er derfor lettere å ta utgangspunkt i en størrelse jeg er sikker på, og bruke denne for kostnadsberegningen ved begge alternativene. 

Alternativet til å reise med buss hadde vært å kjøpe en bil jeg kunne bruke til og fra skolen. Etter en liten runde på Finn.no har jeg oppdaget at det går ann å kjøpe bruktbiler som visstnok fungerer til omtrent 15.000.

Regnestykket for reelle kostnader ved en bil er litt komplekst. Det innebærer mange forskjellige kostnader, fra verdifall, rentekostnader, forsikring og årsavgift, til drivstoff, bomstasjoner, service, reparasjoner, vedlikehold, dekk og mer til.

Kostnadstype Hvor mye Hvor ofte Sum
Kjøp av bil 15 000,- 1 gang 15 000,-
Verdifall ? hele levetiden ?
Forsikring 4 500,- per år 4 500,-
Årsavgift 2 820,- per år 2 820,-
Drivstoff 14,- per liter 1 356,-
Bomstasjon 36,- tur / retur 3 060,-
Service ? ? ?
Reparasjon ? ? ?
Vedlikehold ? ? ?
Dekk ? ? ?
Rentekostnader 0.012% per år 321,-
27 057,-

Litt om kostnadene:

Kjøpesum er selvforklarende nok.

Verdifallet måler hvor mye mindre bilen blir verdt over tid; ettersom at vi tar utgangspunkt i et vrak kan vi se bort ifra verdifallet. Vi er ikke interessert i hva som skjer med bilen etter vi har benyttet den, bare at den varer de 969km vi behøver. Vi kan like greit anta at bilen er verdiløs etter vi er ferdig, slik at verditapet totalt blir lik kjøpesummen på 15.000.

Forsikringsverdien er et grovt estimat, vi antar en årlig sum på omtrent 4 500,- og årsavgift fant jeg på skatteetatens sider, her. Den er for 2017 satt til 2 820,-.

Drivstoff er estimert med utgangspunkt i en gammel, litt sliten bil som klarer 10km på literen. Med en total reisedistanse på 969km behøver vi altså 96.9l med bensin. Priset til 14,-/l blir dette 1356;- totalt.

Bompenger fant jeg ved hjelp av denne bompengekalkulatoren. Den gir at prisen skal være 9,- til universitet, og 27,- på vei tilbake – slik at summen totalt blir 36,- tur/retur. Vi regner en tur-retur, 5 dager i uka, 17 uker i semesteret, og får totalt 3 060,-.

Utgifter som service, reparasjon, vedlikehold, dekk o.l. er vanskeligere å estimere. For å jukse litt ignorer jeg derfor disse kostnadene. Vi satser på at vi kjører veldig forsiktig, og aldri er nødt til å betale en krone ekstra for noen av disse tingene. Flaks, gitt!

Rentekostnaden er rentene vi kunne fått av pengene vi har benyttet på bilen dersom vi hadde satt pengene i banken istedet. Med de lave rentene vi ser idag har jeg tatt utgangspunkt i en rente på 1.20%. Dette er altså 1.20% av de 26 736,- som vi har måtte benytte hittil. Det gir et  totalt rentetap på 321,- over et år.

Den endelig kostnaden vår for bil tur-retur lesesal er altså 27 057,-. Til sammenligning kostet altså busskortet meg 2140,-. Ettersom at begge av metodene reiser like langt er det opplagt at kilometerkostnaden for bil er betydelig høyere, mer enn 12 ganger mer.

Kostnad per kilometer er altså betydelig høyere for bil enn for buss, men i dette tilfellet har vi jo måttet regne med en rekke fast kostnader som vi ikke behøver for buss. Det kan være av interesse å vurdere hvor mye det hadde kostet oss om vi fikk bilen gratis, og bare måtte betale for de variable kostnadene. Det vil altså si summen bensinkostnader og bomkostnader, en totalsum på 4416 per semester. Vi ser altså at selv om vi hadde mottatt bilen gratis koster den oss omtrent dobbelt så mye per kilometer sammenlignet med buss: 4 kroner 55 øre – istedet for 2 kroner og 21 øre.

En modell med tidskostnader

Det virker altså opplagt at kostnaden ved bil per kilometer er høyere enn for buss, ihvertfall så lenge vi regner på direkte kostnader. Det som kan være interessant å merke seg er at biler stort sett reiser raskere enn busser. Busser er nødt til å stoppe støtt og stadig for å slippe av og plukke opp passasjerer, og har visse begrensninger for hvor raskt de har lov til å kjøre med passasjerer som ikke har sikkerhetsbelte. De kjører heller ikke nødvendigvis den mest effektive ruten, men heller den ruten som er mest befolket. Vi kan derfor anta at det foreligger en tidsgevinst ved å velge å kjøre bil fremfor buss. For å beregne denne gevinsten er vi nødt til å regne den om til en pengeverdi, vi trenger altså å tilegne den tiden som vi bruker på å reise en verdi. Heldigvis skrev jeg en del om dette da jeg regnet på hvor lenge man kunne holde igjen bussen. Jeg trenger også et estimat på hvor mye tiden min er verdt, ettersom at jeg er en student og ikke tjener en timeslønn. Det skrev jeg om her

Vi tar altså utgangspunkt i en timeslønn på 726,-, og legger denne til grunn når vi skal beregne gevinsten av å komme raskere frem. Ifølge Google Maps antas det 15 minutter reisetid hjemmefra til campus med bil. Tilsvarende tar det 19 minutter med buss. Det vil si at man sparer 4 minutter med bil, eller 49,- målt i timeslønn.

Det er nå regnestykket blir interessant. Buss koster oss 2kr 21 øre per km, eller 2140,- for 969 km. Om vi fremdeles antar at vi får bilen gratis, og kun betaler for bensin og bompenger, koster bil koster 4 kr 55 øre per kilometer, eller 4416,- for 969 km. Til gjengjeld sparer bilen oss åtte minutter for hver dag som går. 5 dager i uka, i 17 uker, er dette en total tidsinnhenting på 680 minutter, eller 11 timer og 20 minutter i løpet av et semester. Det tilsvarer en gevinst på 8 228 kroner ved at vi kjører bil! Det er mer enn bilen koster oss i variable kostnader, vi tjener altså penger på å kjøre bil!

Hva om vi regner med at vi kjøper bilen som først antatt; hvor mye tid må vi spare før vi det lønner seg å kjøre bil fremfor å ta buss? Da regner vi altså med en kostnad på 27 057 som før, med alt inkludert. Til gjengjeld trenger vi at tidsrabatten, den tiden vi vinner igjen, må utgjøre en total rabatt på på minst 24 918. Det skjer når:

(2*t)*5*17*726\geq 24 918

altså når t \geq \frac{24918}{2*5*17*726} = 0.2019

Det vil si når vi sparer minst 20.19% av en time, eller 12 minutter og 7 sekunder hver vei. Da vil total tidsinnsparing bli 34 timer og 20 minutter iløpet av semesterets helhet. Det er en total tidsgevinst på 24 918,- og da er det altså en krone billigere å kjøpe og bruke bil fram og tilbake til skolen fremfor å reise med buss.

Disse tallene er basert på kostnadene jeg la til grunn for bilen tidligere. Det kan dog være av interesse å se hvor langt vi må reise, eller hvor mye tid vi må spare, før det lønner seg å bytte til en raskere fremgangsmåte. Det billigste alternativet vil i direkte kostnader alltid være å gå, men dette alternativet hensyntar ikke kostnaden ved tiden man bruker. Da kan det fort lønne seg å kjøpe en sykkel. Eller et busskort, en bil, eller til og med et jagerfly. Dersom vi sammenligner flere kjøretøy kan vi se på tidsrabatten, hvor mye tid vi sparer på å velge et kjøretøy fremfor et annet – og hva dette vil utgjøre i ren pengeverdi. Vi kan starte med å vurdere et lite privatfly.

Cessna 150

Dette er et 1966 Cessna 150 småfly. Det ligger for øyeblikket ute for salg på Ebay til den nette sum av 83.827 kr ($10400). Med et vingespenn på bare 10 meter, og en marsjfart på 196km/t er det et ideelt småfly å vurdere dersom vi er lei av å sitte i bilkø på vei til campus. I tillegg til kjøpssummen trenger flyet trenger omtrent 19 liter bensin per flytime. Flyet benytter seg av 100LL flybensin som (i følge Hallingdal Flyklubb) for tiden kan kjøpes for omtrent 20 kr/l. Det betyr at total bensinkostnad for oss med lesesalspendling blir 1874 kr i semesteret, en drøy 500-lapp mer enn vi ville brukt ved tilsvarende drivstoff til en bil. Samtidig kan vi også se bort ifra bompenger, det finnes ingen bomstasjoner i luften!

… Det påløper selvfølgelig en god del forsikringspoliser, løyver og avgifter ved bruk av personlig småfly, for å ikke snakke om det faktum at man med 10m vingespenn må betale for 5 parkeringsplasser om gangen. For enkelthetens skyld ser jeg dog bort fra disse kostnadene, det er kjøpssum, bensinkostnader og tidskostnader som blir de kostnadene vi regner med for småfly (og resten av garasjen jeg skal vurdere).

Men dette er kanskje ikke nok? Skal man først være eksentrisk nok til å fly til campus kan man vel i det minste fly i stil…

Lockheed Martin F-16

Dette er et Lockheed Martin F-16 fler-rolle kampfly. Kanskje et av de mest ikoniske jagerflyene i moderne tid, F-16 har en behagelig marsjhastighet på 850km/t, og får oss til campus på omtrent 24 sekunder.

…om vi ser bort i fra tid for takeoff og landing; vi antar enkelt og greit at vi flyr 850km/t hele veien. Eventuelt at vi gasser på litt ekstra over Gløshaugen og Moholt.

Dessverre er ikke dette flyet spesielt tilgjengelig ved mindre du er ansatt i Forsvarsdepartementet eller har gode kontakter i skyggefulle organisasjoner. Det nærmeste kommersielle varianten vi kan få tak i er et utdatert sovjetisk MiG 21UM. Kanskje ikke like hendig i  luftkamp, men ettersom at vårt primære mål bare er å fly veldig fort får det duge.

MiG 21UM

Etter å ha søkt litt, og antageligvis blitt oppført i PST sitt nasjonale sikkerhetsregister, fant jeg et MiG 21UM til salgs i Florida for $250.000, eller drøye 2 millioner norske kroner. Flyet skal klare en tilsvarende marsjhastighet som F-16, omtrent 850 km/t. Bensinkostnadene er dog litt verre.

Det viser seg at beregningstabeller for estimert bensinbruk av jagerfly er ganske komplekse. Bensinforbruket avhenger av flyets vekt, hastighet og høyde over havet. Lette fly som flyr sakte og høyt i atmosfæren der det er mindre luftmotstand, krever opplagt nok mindre bensin enn tunge, raske fly i lav høyde. MiG 2UM bruker mellom 500 liter per 100km ved 550 km/t ved havnivå, og 1200 liter per 100km ved 1300 km/t ved havnivå. Etter mye lesing på russiske nettforum for ekstremt jagerflyinteresserte virker det likevel som omtrent 500 l per 100 km ved 850 km/t ved havnivå er et greit estimat. Det tilsvarer drøye 4250 liter flybensin per time. Hallingdal flyklubb tilbyr utifra hva jeg kan finne dessverre ikke bensin til jagerfly, men prisen ser ut til å ligge på omtrent 11kr per liter om man finner seg en grei leverandør. De totale bensinkostnadene våre blir dermed 52.983 kr per semester.

Det skulle vise seg at det å pendle til og fra lesesalen med avdankede sovjetiske jagerfly hverken er spesielt miljøvennlig eller spesielt billig. Men det er ihvertfall spesielt.

…Går det an å reise enda raskere?

Romferge

Om jeg blir bedt om å nevne det raskeste transportmiddelet jeg kan tenke meg ville jeg svart med romfergene. For å klare å slynge et objekt ut fra jordens atmosfære kreves det en unnslipningshastighet på omtrent 11.2 km/s, eller 40 269 km/t.

Artig nok er dette nesten nøyaktig det samme som jordas omkrets på 40 075 km. Dette viser seg å være en ren tilfeldighet, men fungerer som en enkel huskeregel neste gang noen spør deg om hvilken hastighet som kreves for å unnslippe jordas gravitasjon. Du vet, neste gang du er på fest eller no’.

Problemet er at romfergene ikke oppnår makshastighet med en gang, noe som vises i den følgende grafen:

Dette problemet eksisterer også for jagerflyene, men det føles ikke helt rettferdig å benytte marsjhastigheten for en romferge som snitthastighet, da disse ofte blir hjulpet av planetariske legemer og det faktum at de reiser i vakuum. Og selv om jeg er glad i forenklinger, fremstår det å forenkle bort all luft i hele verden på vei til lesesalen som et potensielt større problem enn eventuelle bomringer og årsavgifter på romfergen min. Etter litt research viser det seg at romfergene har en akselerasjon på omtrent 5m/s^2 ved takeoff, og som vi også ser av grafen over tar det omtrent 48 sekunder før de har nådd en høyde på 5.7 km. Det gir en snitthastighet på 428 km/t, og vi velger å benytte dette som estimatet vårt, bare at vi istedet for å reise oppover velger å reise sidelengs mot NTNU Dragvoll, og sikter oss inn på ett av de store jordene rett ved siden av campus for en enkel og praktisk hverdagspendling.

Det gjenstår imidlertidig et lite problem:

Det er merkelig nok få som tilbyr romferger, enten brukte eller nye, for tiden. Dermed er det også vanskelig å si noe sikkert om hvor mye det koster å kjøpe en romferge. Wikipedia kan imidlertidig peke oss i riktig retning:

I mangel på noe annet legger vi altså dette beløpet til grunn, $450.000.000, eller litt over 3.6 milliarder norske kroner. Dette antas da å inkludere bensinkostnader, eventuelle kommunale løyver og de 70 parkeringsplassene man vil behøve etter man har dumpet skyverakettene over Voll et sted (og med en hårfin lukeparkering som gir 10cm klaring til stripen).

Oppsummert:

Oppsummeringen over transportmidlene, kostnader per km, tidsbruk og totalkostnader medregnet tidsforbruk følger under. Merk at kjøpesum og variable kostnader er sammenlagt i kilometerkostnaden:

Transportmiddel Kjøpssum: Kostnad per km Hastighet Tid per tur Total avstand Total tid, ett semester Tidskostnad Bensinkostnad Totalkostnad
Ben 0,00 kr 0,00 kr 4.4km/t 1t 18min 969km 220t 14min 159 885,00 kr 0,00 kr 159 885,00 kr
Sykkel 1 500,00 kr 1,55 kr 12 km/t 29 min 969km 80t 45 min 58 624,50 kr 0,00 kr 60 124,50 kr
Buss 2 140,00 kr 2,21 kr 18 km/t 19 min 969km 53t 50 min 39 083,00 kr 0,00 kr 41 224,49 kr
Bil* 15 000,00 kr 20,03 kr 23km/t 15 min 969km 42t 8 min 30 586,70 kr 1 356,00 kr 49 995,65 kr
Privatfly 83 021,00 kr 87,61 kr 196km/t 105 sekunder (ved marsjfart) 969km 4t 57min 3 589,26 kr 1 874,00 kr 88 484,26 kr
Jagerfly 2 000 000,00 kr 2 118,66 kr 850km/t 24 sekunder (ved marsjfart) 969km 1t 8 min 827,64 kr 52 983,00 kr 2 053 810,64 kr
Romrakett 3 613 725 000,00 kr 3 729 366,06 kr 428 km/t 48 sekunder 969km 2t 16 min 1 643,68 kr ??? 3 613 728 286,68 kr

Merk at jeg her har medregnet kjøpssummen av bilen (15.000 kr) i kilometerkostnaden for bilen. Det er grunnen til at kilometerkostnaden blir 20/km, sammenlignet med 4,55 oppgitt tidligere. 

Vi ser altså at det lønner seg, når alt kommer til alt, å reise med buss. Bussen gir det gunstigste forholdet mellom tid benyttet, og kjøpssum for bruk av transportmiddelet. Buss er relativt raskt, men koster også lite.

Det kan likevel påpekes at totalkostnaden for flyene i stor grad er preget av kjøpssummen. Vi ser at dersom du allerede eier flyet koster det egentlig veldig lite i drift grunnet all tiden du sparer.

…Da ser vi selvfølgelig også bort ifra kostnader til årsavgifter, bøter, reparasjoner og erstatningskrav for knuste vindu som følge av flyging i overlydshastighet over byrom, samt forsikringspoliser og eventuelle skader på biler ved bruk av Dragvoll parkeringsplass som landingsbane. Pluss et par ting til.

Fjerner vi kjøpssummen fra alle alternativene blir plutselig bildet seende veldig annerledes ut, da blir kostnadene kun bestående av løpende kostander og tidskostnader ved bruk av hvert fartøy.

Transportmiddel Kjøpssum Kostnad per km Hastighet Tid per tur Total avstand Total tid, ett semester Tidskostnad Bensinkostnad Totalkostnad
Ben 0,00 kr 0,00 kr 4.4km/t 1t 18min 969km 220t 14min 159 885,00 kr 0,00 kr 159 885,00 kr
Sykkel 0,00 kr 0,00 kr 12 km/t 29 min 969km 80t 45 min 58 624,50 kr 0,00 kr 58 624,50 kr
Buss 0,00 kr 2,21 kr 18 km/t 19 min 969km 53t 50 min 39 083,00 kr 0,00 kr 41 224,49 kr
Bil 0,00 kr 4,55 kr 23km/t 15 min 969km 42t 8 min 30 586,70 kr 1 356,00 kr 34 995,65 kr
Privatfly 0,00 kr 1,93 kr 196km/t 105 sekunder (ved marsjfart) 969km 4t 57min 3 589,26 kr 1 874,00 kr 5 463,26 kr
Jagerfly 0,00 kr 54,68 kr 850km/t 24 sekunder (ved marsjfart) 969km 1t 8 min 827,64 kr 52 983,00 kr 53 810,64 kr
Romrakett 0,00 kr 1,70 kr 428 km/t 48 sekunder 969km 2t 16 min 1 643,68 kr ??? 3 287,36 kr

 

Vi ser til tross for at en romferge vil benytte dobbelt så lang tid som vårt utdaterte sovjetiske jagerfly vil det være betydelig billigere å benytte seg av dette dersom du har et ferdig finansiert romprogram i garasjen, enn det vil være å betale bensinkostnadene for jagerflyet. Småfly er faktisk ikke langt dyrere, med en totalpris på snaue 5.500 kr. Deretter kommer bil inn på en solid tredjeplass, billigere enn buss, dersom man allerede eier bilen. Artig nok ser vi faktisk at det koster deg mer å sykle enn det vil å fly MiG i lav høyde. Nok en grunn til at jeg neppe kommer til å begynne å sykle om morgenen med det første.

Dette bringer meg omsider tilbake til det originale spørsmålet mitt, hvor langt må man egentlig reise før det lønner seg å kjøpe et jagerfly? Spørsmålet kan omformuleres, hvor langt må man regne med å måtte reise før tidsinnsparingen ved kjøp av et jagerfly dekker kostnaden ved kjøpet, relativt sett til en tilsvarende reise med buss? Tidsinnsparingen vi trenger kan vi finne ved regne slik vi gjorde i starten, ved å løse den følgende ligningen for t

(2*t)*5*17*726\geq pris

For en Cessna finner vi dette når

t \geq \frac{83021}{2*5*17*726} = 0,67267, altså når man sparer inn 40 minutter 22 sekunder hver vei.

For å finne ut hvor langt vi må reise før et Cessna 150 har tjent inn 40 minutter 22 sekunder relativt sett til en buss bruker vi den følgende formelen

\frac{V_1*t - V_2*t}{V_2} = T_{saved}

der V_1 er hastigheten til flyet, V_2 er hastigheten til bussen og T_{saved} er tiden vi behøver å spare inn. Da gir t tiden vi er nødt til å reise. Dette viser seg å være 0,068 timer, eller omtrent fire minutter. Fire minutter med et Cessna-fly i 196 km/t gir oss en avstand på 13.33 km. I løpet av disse fire minuttene har bussen rukket å kjøre 1.22 km, og har 12.11 km igjen. Med en hastighet på 18 km/t trenger den altså 40 minutter 22 sekunder til den når samme punkt som flyet, og vi ser at det lønner seg å fly. Matematikken holder altså vann. Det vil si at på kartet nedenfor vil det lønne seg å benytte småfly for alle avstander som ligger utenfor den grønne sirkelen. Det lønner seg altså ikke  for en rask tur til sentrum, men med en gang man skal litt utenfor byen lønner det seg raskt. Artig nok betyr det at det lønner seg å ta småfly til Værnes Flyplass dersom du skal ut og reise.

Tilsvarende kan vi finne at avstanden som kreves før pendling med et MiG-fly blir lønnsomt er 297.91 km, hvorpå flyet sparer inn 16 timer og 12 minutter relativt sett til en buss. Dette er en ganske kort avstand, det tilsvarer nesten perfekt luftlinjen mellom Oslo-Bergen, Oslo-Stavanger, eller Oslo-Røros.

Jeg tillater meg nå å digregere et øyeblikk. Et moderne privat jetfly som Gulfstream IV har en marsjfart på tilsvarende det vår gamle MiG 21UM har. Flyet har en del høyere stykkpris, men resonnementet over kan lett utvides; en høyere stykkpris tilsier kun at det må bespares mer tid, og dermed også at påkrevd distanse for lønnsomhet må være større. Det likevel dette som begrunner det som mange nordmenn stusser over når de hører om utenlandske firma eller millionærer som har personlig jetfly. Gitt at du eller dine ansatte har en høy nok timeslønn sparer man overraskende inn pengene ved  å investere i privatjet versus det å benytte seg av kollektiv transport der hastighetene er lavere og transit-tiden er lenger. Om vi flytter sirkelen over til London ser vi hvordan det kan lønne seg for europeiske storbanker med hovedkvarter i London og Sveits å ha privatfly.

Eller enda tydeligere, hvorfor amerikanske selskaper ofte påkoster seg dette

Det er rett og slett dyrt å betale høyt betalte mennesker mye penger for å reise med treg transport, tanken om å kjøpe seg jetfly ved langdistansependling er ikke så fremmed som mange kanskje tenker seg.

Hva så med romferge? Med en pris på over 3.6 milliarder kroner kreves det en innsparing på 29 279 timer hver vei. Det betyr at avstanden må være større eller lik 527 359 km. Men nå burde vi kanskje vurdere marsjfarten til romfergen til å være en del høyere skarve 428 km/t? Selvom vi benytter oss av topphastigheten på såvidt over 28000 km/t gjør det liten forskjell, det vil fremdeles først lønne seg å reise med romferge dersom du skal utenfor det markerte området:

Logisk nok. Jeg venter fremdeles på den dagen det begynner å gå buss i skytteltrafikk til den internasjonale romstasjonen.

Har man et romprogram liggende i garasjen eller ferdig montert i bakgården vil dette altså lønne seg, men for alle oss andre som må ta vurdering av innkjøpet i tillegg lønner det seg fremdeles å ta buss. Så kan jeg også anbefale å benytte en ekstra hundrelapp på en god bok, da føles fort tidskostnaden betydelig mindre. God pendling!

Reklamer

3 thoughts on “Hvor langt skal du reise før det lønner seg å kjøpe jagerfly?

  1. Okay, jeg må si meg dypt uenig i måten du regner gevinsten for å spare 4 minutter hver vei med bil på. Du kan ikke bare putte inn 726,- som er beregnet utifra hva du vil tjene ekstra over mer enn 40 år i arbeid. La oss heller si at de minuttene du sparer er tid du tidligere blir ferdig med masteren din, aka ekstra timer du kan være ute i jobb. I den andre artikkelen sier du en gjennomsnittslønn på 336.50,- for en master, så må nesten bruke denne for å beregne hva du «tjener» per minutt spart. 22,43 kr hver vei, omtrent halvparten av det du regner med. Jeg kommer da frem til at du må spare omtrent 26 minutter hver vei før det lønner seg med bil.

    Likt av 1 person

  2. Heisann Henrik! 🙂

    Jeg er helt enig i beregningene dine, dersom man tar utgangspunkt i snittlønnen for en med mastergrad stemmer resonnementet ditt. Timeslønnen jeg tar utgangspunkt i er timeslønnen jeg har oppgitt for en student, altså merverdien av et studie på livstidsinntekt fordelt på studieårene. Dette er ekstremt, jeg vet, det tilsier at man har gjennomsnittlig inntekt hele resten av livet, og kun får uttelling for årene med høyere utdannelse i løpet av studietiden.

    Effekten av å ha en lavere timeslønn vil rett og slett være at man har en høyere toleranse for økt tidsbruk under pendlingen. Lavere timeslønn vil således ha samme effekt som høyere kjøpesum; det vil kreves en større geografisk avstand før hvert av kjøretøyene blir lønnsomme. Halvparten så høy timeslønn vil effektivt halvere tidskostnaden, og dermed fordoble nødvendig avstand. I det store og det hele er dog endelig konklusjon uendret: ved 336.5,- / t vil det for de aller fleste fremdeles være bedre med buss enn Cessna, MiG eller romferge.

    Liker

  3. Da jeg begynte å lese lurte jeg på hva slags transportmiddel jeg burde velge når jeg skal ha utplassering på ISS, men nå har jeg svar. Takk.

    Liker

Legg igjen en kommentar?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s