Studentenes timelønn

Et problem jeg støter på overraskende ofte når jeg sitter og doodler meg gjennom disse innleggene er verdiskapningen knyttet til studenter. Jeg er en student, og dermed er det ofte naturlig at jeg benytter megselv som eksempel i innleggene. Men når man regner verdiskapning som tapt eller vunnet verdi av en gitt timelønn sliter jeg plutselig litt. For på snitt går det greit, på snitt går alt greit, men helt realistisk:

Jeg har ingen timelønn.

Det er ikke helt sant. Jeg har en deltidsjobb som jeg faller innom på uregelmessig basis, men i det store og det hele, iløpet av studiehverdagen min, har jeg ingen timelønn.

Eller har jeg det?

Hvis vi ser på et problem der vi vurderer hvor mye penger jeg kan bruke, et konsum- eller budsjettsproblem, går det ganske greit. Jeg lever jo på et studielån. Jeg mottar omtrent 100.000 i året, og det er dermed mulig for meg å regne dette som en lønn fordelt utover hver måned. Dermed kan jeg vite hvor mye jeg kan bruke. Men skal vi regne på sikt er jo -ikke dette en lønn, det er et lån som skal tilbakebetales.

Jeg har dermed lyst til å forsøke å beregne en gjennomsnittlig timeslønn for en (gjennomsnittlig) student. Tanken min er som følger; en person som ikke tar høyere utdannelse kan antas å ha 13 års skolegang, ut VGS, før de hopper rett i arbeid som 19-åring. En person med en bachelor- eller mastergrad vil (forhåpentligvis) hoppe ut i arbeidslivet som 22/24-åring. Det er ingen hemmelighet at personer med høyere utdanning ofte mottar høyere lønn. Et aktuelt spørsmål er dermed hvor mye mer studentene tjener som følge av utdanningen.

Dette skal være ganske simpelt egentlig – Norge har god lønnsstatistikk, så det vi trenger å gjøre er å finne den gjennomsnittlige lønnen for en som har fullført høyere utdanning, og sammenligne den med den gjennomsnittlige lønnen for en som har hoppet rett ut i arbeidslivet.

Det første vi gjør er enkelt og greit; vi finner lønnsstatistikk for ulike utdanningsnivå hos SSB:

Gjennomsnittlig månedslønn etter utdanningsnivå

Kilde: SSB.no

Vi ser at for personer som har fullført kun grunnskole ligger snittlønnen per måned på 33.700, eller en årslønn på 370.000 (11 månedslønner), før feriepenger o.l. Fullfører man VGS øker årslønnen på snitt til 452.000, rett under landssnittet på omtrent 470.000. Ett til fire år med universitets- og høyskoleutdanning øker lønnen til 521.400, og med mer en fire år høyere utdanning er man på 652.300.

Så begynner moroa. Vi kan nemlig ikke bare se på differansen mellom disse helt uten videre. Vi har jo allerede konkludert med at en som går rett ut i arbeidslivet i en alder av 19 vil kunne jobbe lenger enn en som bruker 3-5 år på en bachelor- eller mastergrad.

Noen antagelser

Vi ser vekk fra feriepenger o.l, og vi antar at lønna er konstant gjennom hele arbeidslivet. Det vil si at man starter med full gjennomsnittslønn, men man får aldri noen lønnsheving iløpet av karrieren.  Vi antar også at alle jobber fra de er ferdig med studiet, og t.o.m fylte 67. år.  Videre ser vi vekk fra rente. Dette er en stor forenkling, men vi begrunner den simpelt – vi antar at alle bruker alt de tjener av penger hvert år – og dermed ikke sparer opp noe over tid som det kan rentes på. Dermed er det også greit å ikke anta noen forskjell i inntekt over tid, siden det vil være snittet som teller, og ikke fordelingen (da det ikke er noen renteeffekter å hente ut uansett.) Vi antar at en bachelorgrad er standardisert til 3 år med studier, og en mastergrad standardisert til 5 år – og at studiene fullføres på normert tid.

For en som går rett ut i jobb etter VGS har vi altså 48 år i arbeid (19-67), med en snittlønn på 452.000; en livstidsinntekt på 21.696.000, eller drøye 22 millioner kroner. Med en bachelorgrad kan man forvente 45 år i arbeid, og en mastergrad 43 år, med livstidsinntekter på henholdsvis 23.463.000 og 28.048.900.

Vi ser altså at bachelorstudenter tjener 1.767.000 mer enn en som hopper rett ut i arbeid etter VGS, mens masterstudenten sitter igjen med 6.352.900 mer.

En artig digresjon:

livstidsinntekt

Vi ser at masterstudenten tar igjen VGS i det 17. året, dvs. etter 12 år i arbeidslivet, mens bachelorstudenten ikke gjør dette før det 23. året – 20 år etter endt utdanning. Frem til man er 36 er det altså like godt å ha droppet høyere utdanning, og dette gjelder frem til alder av 42 sammenlignet med bachelorstudenten. Etter det derimot blir forskjellene stadig større.

Definisjonen på en fulltidsstudent er en som tar 30 studiepoeng iløpet av et semester, men dette sier ingenting om antall arbeidstimer som må legges ned – noen jobber mer enn andre. Vi kan dermed ta et (muligens noe urealistisk) utgangspunkt i at en fulltidsstudent lever opp til arbeidsmengden til en heltidsansatt, med 1750 arbeidstimer i året. Isåfall består en bachelorgrad av 5250 studietimer, og en mastergrad av 8750. Om vi dermed tar merverdien av hvert av studiene på livstidsinntekt, og deler det på antall arbeidstimer får vi en gjennomsnittlig timelønn på 336.50,- for en bachelorstudent, og 726,- for en masterstudent. Dette er interessant – den implisitte timeslønnen for en student er betydelig høyere enn den faktiske timeslønnen etter et endt studie: 297,- for en med 3 år studier,  og 372,- for 5 år.

Dette reflekterer vel bare at kunnskap er verdifullt. 

Det må sies at i statistikken skilles det ikke mellom hva slags bachelor- eller mastergrad man innehar. Noen studier vil resultere i en høyere lønn, andre i lavere. Det skilles heller ikke mellom snittkarakterer, A-studenter kan rimlig antas å oppnå en høyere lønn enn D-studenter. Dette er dermed snittverdien for snittstudenten.

Hva så med studielån? Jeg nevnte tidligere i innlegget at dette ikke kan ansees for inntekt. Det må da påvirke tallene?

Ikke egentlig. Om vi, tro til forutsetningene, ignorer rente vil lånet per definisjon ikke har noen langsiktig effekt. Lånet på 300.000-500.000 betales tilbake i sin helhet, men har ingen ytterligere effekt – det er dermed kun en intertemporær forflytning av inntekt hvor staten tilbyr penger i en periode der timeslønnen kun er implisitt, og ikke eksplisitt. Selvom man inkluderer rente er rentenivået såpass lavt, og studielån såpass gunstig, at det har liten reell effekt. Ønsker man absolutt å inkludere det kan man eventuelt flytte kurvene marginalt ned i de første 20 årene, tilsvarende lik betalingene på lånet – eller så kan vi se for oss man ‘ikke mottar lønn’ det første året i jobb – men at alt av lønn heller går til nedbetaling av lånet. Forskjellen er liten sett i det lange løp.

Hva skal man så gjøre med de ekstra pengene man får ut av et studie?

For bachelorstudenten kan det nevnes at det tilsvarer at man sitter med omtrent 1613,- om dagen, om man sprer det perfekt utover året – og masterstudenten 3481,-

Det tilsvarer henholdsvis 250 og 535 pakker nudler om dagen om man kjøper dem til 6.50 på Rema. Alternativt åpner det for nærmere 62 halvlitere på Samfundet per dag for masterstudenten. Velger man det alternativet kan det dog bare holde på i omtrent 450 dager før resten av pengene må settes av til levertransplantasjonen. (Hentet herifra)

PS: Litt om å vente.

Hvor sent kan man vente

Denne frustrerte meg litt. Det koker jo ned til hvor lenge det kreves at du jobber med lønnen du oppnår etter endt studie, når du tar hensyn til at de årene det tok å studere alternativt kunne blitt benyttet til lønnet arbeid. Men du må også tenke på lønnen du taper de årene du jobber for å ta igjen lønna du tapte.

Altså: 3-årig bachelor kunne alternativt blitt benyttet til å håve inn 452.000 i året, noe som summerer til 1.356.000. Dermed kreves det 2.6 år med bachelor-lønn for å dekke den tapte kostnaden ved studie. Men de 2.6 årene kunne igjen blitt benyttet til å tjene penger som ikke skulle dekke inn et tap. Det tilsvarer dermed ytterligere 2.25 år med bachelor-lønn for å hente inn. Som igjen krever ytterligere 1.95 år med arbeid. Og slik fortsetter det…

Argumentet kan forenkles; hvert år med bachelorlønn har en merverdi på 521.400 – 452.000 = 69.400. Ergo krever den totale summen 1.356.000/69.400 = 19.5 år med arbeidsliv.

Limer vi disse verdiene inn i i Excel-arket fra tidligere får vi altså 25 år med arbeid (19 til 44), før det er 3 år med ingen inntekt. Her studerer man (44-46), før man igjen begynner i jobb med høyere lønn i 20 år (47-67). Da rekker man akkurat å ta igjen den samme inntekten som en VGS-elev oppnår.

For at det skal lønne seg må man altså begynne som 44-åring.

studier som 44

 

For mastergrad blir det tilsvarende fem år som kunne blitt benyttet til å tjene 2.260 mill. Merverdien av mastergradslønnen er 200.300 per år, og man trenger altså 11.28 ~ 12 år i arbeidslivet.

Altså må studiestart være som 51-åring

student som 51

PPS: Litt om renter.

Jeg fikk et spørsmål om i hvilken grad renteeffekter vil slå ut på resultatet. Renteeffekter vil redusere forskjellen mellom VGS, Bachelor og Master, da personen som blir først ferdig vil oppnå flere år med forrentning. Det er likevel en såpass stor forskjell mellom bachelor- og master-inntekt at denne alltid vil lønne seg.

3% rente

Grafen over viser utviklingen i inntekt ved 3% forrentning per år. Vi ser at tendensene fra tidligere opprettholdes, men at differansene reduseres. I dette scenarioet sitter bachelorstudenten kun igjen med 2.4% mer enn VGS-eleven, ned fra 8.1%.

Det finnes dermed et rentenivå hvilket gir at VGS studenten tjener opp et så stort forsprang iløpet av de tre første årene, at bachelorstudenten akkurat klarer å ta igjen vedkommende ved et fullt arbeidsliv. Dette viser seg å være 4.18%

4.18% rente

Tilsvarende finnes det et rentenivå hvilket gir at VGS-studenten tjener opp nok iløpet av de fem første årene til å at masterstudenten akkurat klarer å ta igjen iløpet av et fullt arbeidsliv. Dette viser seg å være 7.3%

7.3% rente.png

For alle rentenivå over 7.3% vil det dermed lønne seg å droppe utdanning, og komme fortest mulig igang, da renteeffektene så dominerer inntektseffektene.

Vi er ganske langt unna den situasjonen i Norge idag:

rente sparing

Reklamer

2 thoughts on “Studentenes timelønn

Legg igjen en kommentar?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s