Banker, forventninger og tillit

Hva er styringsrenten?

Et av de største momentene i en moderne økonomi er sentralbankens styringsrente, også kalt foliorenten. Dette er renten som Norges Bank (sentralbanken) tilbyr til norske banker. Dette er ikke egentlig kun en rente, men heller flere forskjellige renter som fastsetter tak og gulv på lån og sparing.

Sentralbanken er bankenes bank, og foliorenta fastsetter hvilke renter som vanlige banker kan låne og spare til. Når sentralbanken setter opp eller ned renten påvirker dette hvordan de andre bankene i markedet oppfører seg. Ingen andre banker vil tilby en rente under sentralbanken sin sparerente (for da kan man jo like greit spare der), og samtidig vil ingen gå over sentralbanken utlånsrente (for da er det også rimeligere lån hos sentralbanken).

Alle norske banker forholde seg til sentralbanken, enten de vil det eller ikke. Det er nemlig et krav til alle banker at de har en konto hos sentralbanken. Denne kontoen, ofte kalt bankenes foliokonto, er bankenes kjernekapital, de pengene som bankene er pliktige å holde i reserve. De fleste banker låner nemlig ut mye mer enn de har liggende.

Hvor mye reserve bankene må holde er bestemt av Basel-akkordene, et regelverk implementert av EU angående bankvirksomhet. Per Basel-reglene er minstekravet for reservekapital hos europeiske banker 4%. Det vil si at for hver 100 euro de låner ut, må 4 euro legges i bankhvelvet som sikring. Dette er for å sørge for at bankene alltid er likvide – kommer kunder og ønsker å ta ut penger skal det være penger tilgjengelig.

Norge er en del strengere enn bare EU-rammeverket. Kravet varierer på størrelse, antall kunder og bankvirksomhet, men de fleste norske banker holder mellom 9-15% i reservekapital. Dersom banken plutselig får en smell er dette bufferen som skal hindre at banken går konkurs, og at det går utover bankens kunder.

Siden alle norske banker påvirkes av sentralbankens beslutning, har dermed rentesettingen en sentral rolle i pengepolitikken. Når sentralbanken annonserer en endring i renta, vet markedet at en rekke ting kommer til å skje:

  • Tak og gulv for kommersielle banker endres, og man kan forvente nye lån- og sparebetingelser.
  • Inflasjonen vil påvirkes etterhvert som aktivitetsnivå i økonomien justeres; settes renta ned vil det være mindre gunstig å spare, billigere å låne og det vil bli høyere aktivitet. Settes renta opp vil det bli gunstigere å spare, og økonomien kjøles ned.
  • Valutakursene vil også påvirkes; synker renta vil utenlandske investorer søke høyere renter i utlandet, og selge sin norske kroner. Dette øker kronetilbudet, og kronen svekker seg mot utenlandske valuta. Det blir dyrt for nordmenn å importere varer og reise på sydenturer, men eksportnæringene får flere kroner for samme pris i utlandet.

Det er opplagt at rentesettingen påvirker veldig mye på en gang. Det burde dermed ikke være noen overraskelse at forventninger om rentesettingen også har stor betydning.

Forventninger spiller en stor rolle innenfor det økonomiske liv. Forventning om priser og oppdrag påvirker kontrakter om fremtidig handel, og forventninger om renter og valutakurser påvirker adferdsmønstre. Forventer man en høyere rente sier dette noe om økonomien man regner med å stå ovenfor, og dermed også om hvordan man ønsker  å tilpasse seg i fremtiden.

Når sentralbanken annonser et rentekutt vil altså markedet tilpasse seg dette. Hvor mye de tilpasser seg med, og hvor fort, avhenger av markedets forventninger. Dersom markedet tror på sentralbankens annonsering av et rentekutt, vil markedet tilpasse seg raskt og tilpasningen vil være fullstendig. I mars var det forventet at Norges Bank kom til å kutte renten, men til markedets overraskelse skjedde det ikke. Dette kan tydelig sees i valutakursen.

forventninger

Rentemøtet fant sted 19. mars. Grafen over viser valutakursen mellom kroner og dollar, der 18. mars er markert med rød strek. Vi ser at i dagene før rentemøtet begynte folk å forberede seg på et rentekutt. Rentekutt betyr at det er mindre attraktivt for utenlandske investorer å ha pengene sine i Norge – man kan få bedre renter i utlandet. De vil derfor ta pengene sine ut av Norge, de tilbyr norske kroner for utenlandske valuta. Tilbudet av kroner øker, og utenlandsk valuta blir etterspurt. Kronen vil dermed svekke seg – og det vil bli krevd flere kroner per dollar. Når det så på dagen ble klart at sentralbanken ikke kuttet renten rejusterte kursen seg – og kronen styrket seg igjen.

Hva er det som påvirker sentralbanken sin rentesetting?

Sentralbankens mål med pengepolitikken baserer seg på mandat pålagt av regjeringen.  For sentralbanken tar dette form av en relativt enkel tapsfunksjon som skal minimeres. Denne består av to hovedsakelige elementer:

  1. Inflasjonsstyring
    Sentralbanken har som mål å nå en inflasjon på 2.5%. Dette er for å sikre en jevn pris- og lønnsvekst i samfunnet, og som en buffer mot deflasjon. Deflasjon omhandler at priser faller over tid. En rasjonell person vil da bruke mindre penger idag fordi man kan kjøpe mer imorgen. Denne typen tankegang dreper økonomisk aktivitet. Inflasjon er ille i store mengder, håndterlig i små, mens deflasjon er drepende.
  2. Stabilitet i produksjon og sysselsetting
    Sentralbanken skal også sørge for en stabil produksjon og sysselsetting i samfunnet. Dette henger sammen med inflasjonen. Er det høy inflasjon i samfunnet er det unormal høy aktivitet i produksjon, og lav arbeidsledighet. Er det lav inflasjon vil aktiviteten være lav og arbeidsledigheten være høy.

Tapsfunksjonen som sentralbanken minimerer består inflasjonsgapet og produksjonsgapet. Disse funksjonene er kvadrert. Det vil si at tapet blir større desto lenger en avviker fra målet. Det er dermed ikke optimalt å bare satse på f.eks inflasjon, og treffe inflasjonsmålet om det medfører et stort avvik i produksjon. Da vil produksjonsavviket medføre et større tap siden funksjonen er kvadratisk.

Disse to målene sentralbankens mandat. Hvordan de to kriteriumene oppnås er overlatt til sentralbankens diskresjon – fagøkonomene der kan selv velge hvordan de mener dette best oppnåes.

Itillegg til dette har sentralbanken et 3. kriterium, som ofte omtales som robusthetskriteriet. For å unngå unødvendig finansiell ubalanse sikter sentralbanken inn på å gjøre pengepolitikken mest mulig forutsigbar og jevn. Plutselig rentehopp og kutt i tid og utide gjør det mer usikkert å drive finans i økonomien og kan medføre en rekke uheldige konsekvenser. Sentralbanken ønsker dermed å være opplagt i sin politikk, og ikke komme med noen overraskelser. Det er dette som
er grunnen til at det er faste rentemøter, og at beslutningene annonseres på pressekonferanse med begrunnelse.

Sentralbankens politikk består dermed av å tilpasse slik at man

  1. Når en inflasjon på 2.5%
  2. Stabiliserer produksjon og ledighet
  3. Oppnår disse målene på en jevn og forutsigbar måte.

Sentralbankens troverdighetsdillemma

Nå har jeg skrevet mye om effekten av renteendringer og sentralbankens tilpasning – det er nå jeg nærmer meg det jeg egentlig ville skrive om – sentralbankens troverdighetsdilemma.

Jeg nevnte tidligere at når sentralbanken annonserer et rentekutt, vil markedet tilpasse seg deretter. Markedet forventer den nye situasjonen som følge av rentekuttet, og vil tilpasse seg dette. Det er en selvoppfyllende forventning.

Hvis LO forventer at prisene kommer til å øke i neste periode vil de kreve høyere lønn for arbeidstakerne sine. Arbeidsgiverne vil dermed være nødt til å øke prisene for å dekke de høyere lønningene, og med det er sirkelen komplett.

Problemet med dette er at sentralbanken har ved annonsering fått tilpasningen de ønsker av markedet, uten å måtte gjøre noe som helst. De har annonsert en renteendring, men etter at markedet har tilpasset seg er ikke denne renteendringen nødvendig lenger. Sentralbanken har sluppet å ‘betale’, sett som den implisitte kostnaden av å måtte justere rentenivået. Det blir som å vandre inn i butikk, og varene du ønsker fordi kassadamen forventer at du kommer til å betale. Men i en slik situasjon er det jo billigst å bare vandre ut igjen?

Dette er sentralbankens troverdighetsdilemma. For den billigste og enkleste måten å tilpasse seg på, er å få markedet til å gjøre jobben uten å selv måtte gjøre noe ved å annonsere politikk som ikke implementeres. Når annonseringen er gjort er jobben gjort.

Fool me once, shame on you.
Fool me twice, shame on me. 

Men markedet er oppgående aktører. Tusenvis av aksjespekulanter, analytikere og investorer er ikke dumme. Hvis sentralbanken hevder de kommer til å gjøre noe, men så lar være å gjennomføre svekker dette bankens troverdighet. Sentralbanken har nådd målet sitt uten å måtte gjennomføre politikk, de kan komme til å gjøre det samme igjen.

Dersom sentralbankens politikk ikke er troverdig vil ikke markedet tilpasse seg på samme måte. Noen ganger vil markedet bare tilpasse seg et en del av det forventede kuttet. I ekstreme tilfeller kan de velge å ignorere sentralbanken fullstendig.

På dette tidspunktet er sentralbanken nødt til å handle for at det skal bli noen endringer – og en del av friheten i tilpasningene som banken vanligvis kan nyte godt av forsvinner. Det blir betydelig vanskeligere å drive pengepolitikk når en må tvinge markedet.

Sentralbanken er også utsteder av den nasjonale valutaen, og troverdighet blir dermed viktig av flere grunner. Penger har ikke mer verdi enn konsumentene gir dem – og denne verdien er grunnet i sentralbankens støtte av valutaen. Dersom en sentralbank som skal støtte opp under den nasjonale valutaen mister tillit som følge av misvisende politikk kan fort valutaen selv stå i fare, et problem som Russland har slitt med det siste året. Hvis ingen lenger tror på valutaen som betalingsmiddel blir pengene verdiløse.

Da ender man raskt opp med sedler som dette

Zimbabwe_$100_trillion_2009_Obverse

Eller i Yogi Berras velformulerte ord

A nickel ain’t worth a dime anymore

Reklamer

Legg igjen en kommentar?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s