Verdien av et liv

Hvor mye er et liv verdt?

Uvurderlig? Det er kanskje det vanligste (og enkleste) svaret.

Det har seg dog slik at et liv verdisettes hele tiden. Faktum er at det er for mange tiltak og for mange beslutninger som avhenger av verdien på et liv til at det ikke kan fastsettes. Staten har et fastsatt beløp på verdien av et statistisk liv (VSL) som benyttes i kost-nytte analyser.

Hvor mye kan man begrunne å bruke på en kampanje for å fremme bruk av setebelter? Man får ikke noen direkte fortjeneste av en slik kampanje, fortjenesten kommer indirekte via liv som reddes. For at det skal kunne bestemmes hvor mye man kan bruke på tiltak trenger vi dermed å tallfeste verdien av et liv.

Så hvor mye er et liv verdt?

Kort fortalt: 15 millioner 2005-kroner.

Inflasjonsjusterer vi til dags dato blir dette ca. 18.2 millioner kroner. 

… Hva i all verden, tenker du kanskje. Hvor kommer dette tallet fra? Hva betyr det?

Betydelig lengre fortalt: 
Definisjon på VSL følger:

«VSL er definert som verdien av én enhets reduksjon i forventet antall dødsfall over en gitt periode. Eventuell verdsetting i form av VSL gjelder for små endringer av sannsynligheten for å være utsatt for dødsulykker for et stort antall personer. I samsvar med dette måles VSL med utgangspunkt i forholdsvis store populasjoner der hvert enkelt individs dødssannsynlighet endres svært lite som følge av det aktuelle tiltaket. En reduksjon av risikoen for død med to tusendeler for alle individer i en befolkning på tusen personer vil f.eks. representere en innsparing på to statistiske liv. Det understrekes at formålet med å foreta denne typen verdsetting er å finne den verdien individene tillegger tiltak som marginalt påvirker sannsynligheten for at dødsulykker skal inntreffe. Det gir ikke mening å bruke målet til å verdsette livet på enkeltpersoner eller mindre grupper der endringene av sannsynlighetene for at dødsulykker skal inntreffe er langt større.»

– Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet (2005)

VSL gir altså den gjennomsnittlige verdien av et «gjennomsnittlig liv». Dette består av en rekke komponenter, men den hovedsakelige verdiskapningen vår er og forblir inntekten vår. Det er dermed naturlig at dette ligger til grunn for utregningen.

Benytter vi verdier fra tidligere innlegg kan vi regne den rent monetære verdien av en livstid med inntekt. Vi tar utgangspunkt i snittinntekt 489.200. Deretter forutsetter vi 45 år med arbeid (f.o.m 20år til 65år.) Verdien av dette idag vil være den neddiskonterte verdien av inntekten. Hva er dette?

Neddiskontering reflekterer det faktum at 100,- om et år, ikke er verdt like mye som 100,- i hånda idag. Får jeg 100,- idag kan jeg sette disse i banken over det neste året, og opptjene rente. Med 3% rente ville 100,- idag dermed være verdt 103,- neste år, eller 100,- neste år være verdt bare (100)/(1+0.03) ≈ 97.087 idag.

Bruker vi 3% diskonteringsrente vil verdien av inntekten vår over tid vil dermed være

489.200 + (489.200)/(1.03) + (489.200)/(1.03)^2 + (489.200)/(1.03)^3 + (489.200)/(1.03)^4 + … + (489.200)/(1.03)^44

ettersom at hvert år vil tjene opp 3% rente, og beløpet som tjenes inn i rente også vil tjene rente over tid (såkalt rentes rente).

Matematisk kan dette skrives som

CodeCogsEqn

som gir oss en verdi temmelig nøyaktig 12 millioner kroner.
Dette er altså verdien en gjennomsnittsinntekt over 45 år har idag. Dersom en 19-åring iferd med å starte i jobb imorgen tragisk blir drept i en bilulykke idag, er dette den forventede verdien av inntekt som går tapt.

Du har kanskje lagt merke til at VSL er en del høyere enn bare denne diskonterte inntekten. Vi ser at inntekten utgjør omtrent 2/3 av VSL. Hvor kommer resten av millionene av?

Denne siste tredjedelen innebærer det som ofte omtales som myke verdier. Dette er menneskelige verdier som man ikke lett kan sette en prislapp på. Det inkluderer den implisitte, uobserverbare verdien en person utgjør. Jeg opplever en verdi av at venner blir med meg på kino, eller at jeg har noen å diskutere med i lunsjpausen. Denne verdien kan i teorien fastsettes ved å finne ut hvor mye jeg hadde vært villig til å betale for det samme selskapet (men dere kunne bare våge). De myke verdiene samler under ett alle disse verdiene en person utgjør. Det er med andre ord en fryktelig vanskelig verdi å fastsette.

Dette er det som grovt sett utgjør VSL, men det finnes ikke en definisjon. Alle beregninger gjøres med forskjellige hensyn, noen land vekter inntekt tyngre, noen legger mer eller mindre verdi i myke verdier. VSL som staten benytter er basert på Europakommisjonens miljødirektorat, og er satt til ca. 15 millioner 2005-kroner. I andre OECD-land ligger verdien som regel mellom 10 og 30 millioner.

Men ikke alle tiltak og beslutninger omhandler dødsfall, man kan ofte høre om tiltak som øker eller senker forventet livstid med et visst antall år. For å få et mer presist anslag når man redder personer med forskjellig alder benyttes dermed også antall sparte leveår som et regnegrunnlag. Helsedirektoratet anbefaler som beste anslag 500.000 2005-kroner for et statistisk leveår med full helse, eller omtrent 606.000 kroner per dags dato. Dette betyr at dersom en operasjon øker forventet levetid (med full helse) med 3 år, så har denne operasjonen i snitt en positiv verdi på 1.8 millioner kroner. Dette tillater å veie kostnaden av operasjonen mot nytten.

For å ta hensyn til relativ livskvalitet benyttes også kvalitetsjusterte leveår som et beregningsgrunnlag. Her regner man om en gitt helsetilstand til et visst antall år med full helse, ved å benytte en skala fra 0 (død) til 1 (helt frisk). En halvveis død person ( altså 0.5 (f.eks en student før morgenkaffen)) vil dermed anslagsvis regnes til 303.000,- per år. En operasjon som øker forventet levetid med 3 år vil her ha en positiv verdi lik 1.5 år ved full helse, lik 909.000,-. Dette kan virke kaldt, men det gir en veldig logisk effekt. Det gjør at det rent økonomisk sett vil være mer lønnsomt å benytte ressurser til å redde en 12-åring enn en 95-åring.

Bør vi sette en kroneverdi på liv og helse?

Det kan synes kontroversielt å sette en økonomisk verdi på liv og helse, og veie verdien av forskjellige mennesker og tiltak mot hverandre. Konsekvensen av å ikke gjøre det kan derimot være at positive effekter ikke blir synlige, og at sikringstiltak ikke fremstår som like attraktive. Ta eksempelet med en kampanje for å øke bruken av setebelter i biler. Om vi ikke tallfester liv og helse vil det ikke være mulig å se noen positive effekter av kampanjen. Tiltak som redder liv og forbedrer helse vil bli lavt prioritert. Tallfesting tillater også at vi får fanget opp «myke» verdier for samfunnet. Bygging av sykkelveier gir ikke bare økt kapasitet på veiene, og redusert reisetid, men også verdien av redusert ulykkesrisiko, en verdi vi ikke ellers hadde vært i stand til å tallfeste.

Det føles likevel rart å tallfeste verdien av et liv, å skulle fastsette hvor mye en person er verdt. Det er, i Thomas Wolfe sine ord, summen av de små øyeblikkene som utgjør livene våre, ikke et sentralt fastsatt verdibegrep. Små øyeblikk som en kopp kaffe tidlig om morgenen.

Når vi fastsetter et statistisk liv til 18.2 millioner kroner utgjør dette 1.4 millioner kopper kaffe til 13,- koppen (en standard kopp kaffe ved SiT Cafe). Med 15 minutter per kaffe utgjør det sammenhengende 39.9 år med kaffedrikking. Det syntes dermed at vi på snitt ihvertfall har 40 år med verdi.

«Should I kill myself, or have a cup of coffee?»

– Albert Camus

Reklamer

Legg igjen en kommentar?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s